11/16/17

Liscannor – Atlantic view

Vi var ganske slitne alt da vi kom frem til Cliffs of Moher, til tross for at dette var reisens korteste tur. Så på veien opp la vi merke til et par overnattings steder rett neddi veien fra klippene. Hvor kult ville ikke det vært? En b&b midt uttpå landet, i dette fantastiske landskapet? Yeeees, pleaaaase.
Valget falt på Atlantic view, og vi møtte faktisk eierne på vei inn, så de måtte snu. Jammen hadde de ikke ledig rom her også! Dette viste seg faktisk å være det kuleste med hele Irland eventyret. Her sjekket vi inn i andre etasje i familie hjemmet, hvor det var omgjort til rom. På veggene hang det familie bilder, og broderte bryllups bilder. Så koselig! Og for et landskap, så hjemmekoselig!
Dette er opplevelsen vi har fortalt folk mest om i ettertid, er det rart eller?
Mat serveringen på Cliffs of M, var stengt så da fikk vi muligheten til å reise tilbake til Lahinch også, hvor vi fikk i oss en gigantisk burger på Danny Mac.
Skal dere noen gang til Irland på roadtrip så er dette plassene som anbefales, for det var virkelig ingenting som disse plassene her, fantastisk!

11/14/17

Cliffs of Moher, Liscannor Claire

På forhånd, beklager for bildespammingen, men har dere sett noe så vanvittig?!
Irland var virkelig tidens eventyr, og Cliffs of Moher var ubeskrivelig.
Vi hadde (heldigvis) bunkret oss opp med utenpå jakker, luer og votter allerede på dag 2, for vi antok at dette kunne bli en kjølig opplevelse.. Oh my, som vi hadde rett i det. Jeg har aldri blåst  så sidelengs som jeg gjorde her, her gjaldt det å holde seg fast for å si det sånn.. Nok kakling, la oss la bildene snakke for seg selv.
Etter blåsebort opplevelsen var vi slitne så vi bestemte oss for å sjekke inn rett neddi gata, i de mest fantastiske omgivelser. Mer om det i neste innlegg.

11/11/17

Irland, dag 3 – Titanic Experience

Før vi reiste videre fra Cobh ville vi ha med oss Titanic Eperience. Vi kom dessverre for sent frem dagen før til å rekke dette.
Konseptet var kult, men utførelsen noget så som så, så vi ble ikke så lenge her. Men det var veldig kult å se utstillingen og høre historier.
Det absolutt kuleste ved hele var at man ved betaling, insjekk, får hver sin billett med navn. På denne billetten står det navnet på en av personene som gikk ombord i Titanic fra Queenstown, og på slutten har du muligheten til å finne ut om dette mennesket overlevde, eller ikke.
Min person overlevde forresten, det gjorde ikke Tony’s.

11/8/17

Irland dag 2, Cobh – Claire

Før vi dro hadde jeg allerede sjekket ut hvor jeg ville sove denne natten, men vi hadde ingen booking, hverken her eller resten av turen. Så da begynte spenningen da, gå inn i resepsjonen for å spørre om de hadde ledig rom. Og jammen hadde de ikke det! Til og med et digert rom, eller.. opprinnelig var det to rom, med ocean view.  


Hotellet vi sjekket inn på, The Commadore, har en historie helt tilbake til 1854. Visste dere at Cobh, dengang Queenstown, var Titanics siste havn? Hotellet skal ha blitt brukt for sørgende ved både Titanic og søsterskipet Lusitania, og det sies at det er hjemsøkt (uten at jeg merket noe til det). 


Resten av kvelden brukte vi på å vandre litt rundt utenfor, kikke på restene etter Titanics siste kai, før vi avsluttet kvelden på puben på hotellet, og med Donuts i senga mens vi så Titanic. 

11/2/17

Irland, dag 1 & 2 (Dublin)

Vi ankom Irland seint, enda en time en vi antok, pga tidsforskjell, og det skal innrømmes at å sitte på et stappa fly med irrer ikke anbefales..
Etter å ha vandret rundt i Roma, som vi allerede hadde fått nok av, tatt et fly stappa med irlendere, var vi virkelig slitne. Flyturen startet faktisk med at vi måtte hente en flyvertinne, for en hadde satt seg på vår plass og nektet å flytte seg, herre min. Vi prøvde desperat å få de 3 timene til å gå med filmer på nettbrettet, men vet dere.. de kaklet så mye at vi hørte ikke en shit, haha. 
Etter mye om og men kom vi oss frem til hotellet. Vi hadde booket hotell for denne natten, ettersom vi ankom sent, hadde med oss bil, og ville ligge litt utenfor sentrum pga dette bilstyret.
Funfact, mannen ble faktisk stoppet av politiet etter den lille halvtimen til hotellet, også på andre siden av gaten enn dit vi skulle da gitt, haha. Heldigvis var de bare hjelpsomme og viste oss i riktig retning. 
Kjøring i Irland er ikke bare bare den første turen, og det er så fryktelig mange filer som splitter seg at det tar litt tid å komme inn i det. Så det å ankomme så sent, og så slitne som oss anbefales ikke!
Vi så faktisk på flybilletter hjem igjen den natta, for denne turen skremte oss litt bort ifra vårt planlagte eventyr. Men vi ble, heldigvis!

Opprinnelig hadde vi planlagt en reise, med start i Dublin, videre til Nord Irland og Belfast og Bellycastle, før vi reiste ned igjen til Galway, og tok med Cobh på vei tilbake til Dublin.
Men etter kjøreopplevelsen kvelden i forveien bestemte vi at Nord Irland utgikk. Det var bare så vidt vi ble i det hele tatt, men tenkte vi skulle gi det en sjanse til, ved å heller komme oss litt lenger ut i landlige omgivelser, Cobh, Claire, neste stopp!
I backup hadde vi at det gikk fly hjem dagen der igjen, om vi så måtte bare finne oss et hotell å bli på fremtil det.
Men vi hadde rett i det å dra lengre ut, for turen gikk over all forventning. Vi kom oss til og med innom et kjøpesenter i nærheten av hotellet før vi braste videre.   Kjøre på feil side av veien, bucketlist – check!

10/31/17

I Gatti di Roma

Torre Argentina Cat Sanctuary

Da vi var i Trastevere dagen før gikk vi forbi en plass med gamle templer, som var fulle av gatekatter. Som den kattepersonen jeg er klarte jeg selvsagt ikke å slutte å tenke på de, så mens vi kjøpte frokost kjøpte vi også med en boks kattemat. Da vi kom frem, matet et par katter, og gikk i andre enden viste det seg at dette faktisk er et katte herberge (cat shelter). Her fikk du lov til å komme inn å hilse på kattene, de hadde produkter du kunne kjøpe for å støtte, og du kan til og med fjern adoptere kattene. For et fantastisk tiltak!
Stikk innom neste gang du er i Roma, og kjøp en t-skjorte eller ti.

 Mer informasjon finner du her

Torre Argentina Cat Sanctuary

10/29/17

Roma, dag 6 – arrivederci

Allerede på dag 4 kjente vi på det at å være her nede i 6 dager, var litt drøyt. Det kunne fint holdt med en langhelg, og jo nærmere helgen vi kom ble det fler og fler mennesker.
Det er begrensa hvor mange ganger man har lyst til å løpe rundt å si attraversiamo, eller ikke.. hehe.
Vi antar også at det som la en stor demper på turen var hotellet. Vi endte på dette fordi de liksom skulle ha balkong til rommene, og utsikt mot St.Peters kirken. Vel, det hadde ingen av delene, ei heller en fungerende Air Condition, som de atpåtil skulle ha betalt pr døgn for å ha på. Men det mente de ikke var så farlig, for det var jo ikke så varmt. Nei, vi våknet tross alt bare igjennomsvette hver morgen kl 5, og måtte åpne vinduet uansett hvor bråkete det var utenfor. Hotellet lå langs en hovedvei og det tuta og ula døgnet rundt. Ikke kunne man få håndkle annet enn av hushjelpen heller, for det hadde ikke betjeningen nøkkel til, så da kunne man heller få to rene dagen etter, lurt. 

Anyways, vi startet dagen med et besøk på I gatti Di Roma, et katteshelter oppe ved Agentinske tempel ruinene. Vi skulle egentlig bare mate gatekattene, men det viste seg at de hadde et aldri så lite hjem her, allikevel. Kattehjertet mitt rakna jo litt før jeg visste dette.  I dag bestemte vi oss for å gi Giolitti en sjanse til, denne gangen ved å stå i kø og plukke ut smakene selv. Det hele endte med å bli en fiasko, det var så mye mennesker denne gangen også, at du fikk ikke sett flere smaker enn akkurat der du stod i køen, da de tok imot bestillingen din. Isen rant bort, og vi var litt gærne å valgte kjeks denne gangen, idiotisk valg.. Og smakene sammen ble total kræsj på begge. Jeg vet ikke om det er helt innafor å fortelle dere dette.. men vi kastet faktisk isen begge to.  Selvsagt måtte jeg si farvell til Fontana Di Trevi, maken til fascinasjon av en fontene sier mannen. Og vi satt oss ned på Pantheon fonten å bare tittet på alle menneskene på torget. Det er jo ikke lov å si det, men på dette tidspunktet var vi så dritt lei hele roma, at vi kunne ikke vente med å komme oss på flyet til Irland. Vi kunne jo ikke avslutte turen med en dårlig gelato opplevelse. Så vi løp bortom nabo gata før vi hentet bagasjen, og kjøpte favorittene, peanøtt, pistasj og mørk sjokolade. Etter å ha kastet i oss isen, og drasset ut all bagasjen, praiet vi en taxi rett utenfor hotellet.
På vei til flyplassen ble det tatt en bakvei, så vi fikk sett både vingård og kjørt igjennom den gamle veien fra Napoli til Colosseum.
Taxiene i Roma har faste priser til flyplassene, vær obs på dette. Da vi på vei til flyplassen ble overpriset, “fordi det var kø”. Tonen ble en annen da han oppdaget at jeg tok bilder av taxi nr innvendig og bilen utvendig, for jeg hadde jo tenkt til å klage, for jeg er jo bare en sånn person! Haha. Så det hele endte med at han kom å tilbakebetalte oss. 

Det vi burde ha gjort før vi dro, var å spise middag. Vi reiste ut av Roma fra Ciampino, vi landet på fiumicino, og der var det ikke store spise alternativer. Det var et par bittesmå kiosk lignende cafeer, og dagens middag endte med å bli et pizza stykke til hver, ops.

10/28/17

La Botticella

Etter mye banning opp ned av google maps, som allerede var hverdagskost her nede, fant vi frem til La Botticella. Dessverre var de stengt, men vi fikk vite at de åpnet kl 19.00, og vi var der allerede 14.00. Jeg nektet tanken på å la denne opplevelsen gå fra meg, så vi fant oss en restaurant ikke så langt unna, tok en snack, og flyttet middagen til senere på kvelden, for hit måtte jeg jo. 

Da klokken var rundt 19 tuslet vi opp igjen. Jeg var litt nervøs for at vi ikke fikk bord, for det jeg hadde lest på forhånd tilsa at reservasjoner var nødvendig, da dette var en bitteliten plass.
Denne restauranten ble anbefalt av reisende som har vært i Roma utallige ganger, og hvor de er innom, hver tur. Dette var ikke en turistfelle som flere av de andre, da den var mye mer bortgjemt i en bakgate, hvor klesvasken hang over veien.
Flaks hadde vi, og fikk jammen meg bord. Og det at restauranten var liten var virkelig ikke å overdrive. Vi satt på en måte på langbord med naboen, men heldigvis hadde vi alt vært her såpass mange dager at den intimgrensen vår var for lengst brutt. For en opplevelse, for en mat!
Bak oss satt en hel storfamilie på langbord, sammen med en av arbeiderne i restauranten, og spiste en høylytt middag. Autentisk italia sa du? Ahh, dette stedet var så verdt tipset, at jeg bare må tipse videre. Ever in rome? Spis på La Botticella!
Det eneste som gjorde at denne tiramisuen ikke ble nr 1, var at den ble slått på målstreken av sjokokade bitene i Di Rienzo sin. Så denne var også helt fabelaktig!
Da vi betalte fikk vi faktisk med restaurantens egen vin hjem, som en gave. Denne skal definitivt prøves en dag, for den måtte jo bli med hjem i kofferten.
Jeg var så mett etter denne opplevelsen, til tross for at jeg fikk med doggybag hjem, for det var sånne mengder, at jeg trodde jeg skulle kaste opp det flere runder det neste døgnet, haha. 

10/25/17

Roma, dag 5 #2 – Trastevere

Etter besøket i det sixtinske kapell praiet vi vår andre taxi her nede til Trastevere.
Dette skal være matmekka i Roma, og jeg hadde selvsagt lest meg opp på forhånd, om hvor vi burde gå. Planen var egentlig å ta turen hit dagen før, på bursdagen min, men vi var så slitne at vi utsatte det.
Etter mye banning opp ned av google maps, som allerede var hverdagskost her nede, fant vi frem til La Botticella. Dessverre var de stengt, men vi fikk vite at de åpnet kl 19.00, og vi var der allerede 14.00. Jeg nektet tanken på å la denne opplevelsen gå fra meg, så vi fant oss en restaurant ikke så langt unna, tok en snack, og flyttet middagen til senere på kvelden, for hit måtte jeg jo.

Vi ruslet ned til sentrum igjen, og fikk endelig kommet oss inn i selve Pantheon, før vi måtte ha en tiramisu. Kan tro skuffelsen var stor dagen før, da de ikke hadde mer, og jeg fikk en mindre god kake der som substitutt, også på bursdagen min da gitt..   Videre hadde vi jo masse tid å bruke, da vi bare gikk rundt å ventet på å gå tilbake til Trastevere.
Hele turen hadde vi sett etter både sko og slips til mannen, til neste år. Men det viste seg å ikke være det enkleste. Han hadde nemlig sett et par sko her hjemme som ingen klarte måle seg med, dessuten var de veldig glad i rund tupp der nede, og masse mønster når det kom til slips. Så jeg hadde vel egentlig gitt opp, da vi kom over en liten butikk inni en gate, hvor vi gikk inn for å se på dress. De viste seg å ha noen skikkelig kule slips, og vi plukket ut 3. På vei for å hente disse, kom jeg over det. Et enkelt vinrødt/burgunder slips, akkurat hva vi lette etter, så jammen fant vi ikke bryllups slipset i Italia allikevel.

.. To be continued