01/27/17

Sykdom og prosjekter

Hei og hopp fra sengen.
Her står norske talenter på skjermen, mens jeg sniker meg unna det siste jeg har å gjøre.
I dette huset har det gått i sykdom og prosjekter den siste uken. Det hele toppet seg i går da musklene i magen klikket igjen, og jeg endte på legevakta i fem tiden i dag tidlig. Det ble to sprøyter i skinka, og jeg føler meg bedre, selv om det enda er ømt.

Nå skal jeg vente til talentene er ferdig, så skal jeg ta meg sammen å fikse resten av kortet, og det som må printes ut.

02/15/16

På Valentines day tar vi fri

Wow, jeg kan ikke tro at mitt siste blogginnlegg handlet om at vi hadde fått huset.
Det tok ikke mange dagene etter dette før vi fikk nøklene, og startet oppussing og planlegging. Siden den gang føler jeg det har gått i bæring av vegger, gulv, garderobeskap, and so on.
Soverommet vårt er første pri. så der er mannen alt godt i gang. Walk in blir det selvsagt, mihihi :D

På lørdag hadde vi malegjengen på besøk, så vi feiret morsdag en dag for tidlig, med gaver og kake til ære for strikker’n, mens søndag tok vi en etterlengtet fridag.
Jeg hadde nesten glemt hvordan følelsen av å kunne ligge å dra seg i senga uten planer føltes nå, neida, joda..
Det ble gave utveksling, en bedre middag og kino på kvelden, how to be single, det er mannen sin det!

Med andre ord skjønner dere kanskje hvorfor det er så stille her for tiden. Det er så altfor, altfor mye å henge fingrene i med et helt hus å planlegge. Speaking of, de fingrene mine er ikke helt som de skal for tiden, et lite atakk tenker jeg. men det får gå. Snart er det ferie fra oppussing. Over og ut!
wp-1455569730079.jpeg20160214_112732.jpg20160214_112759.jpgwp-1455569700380.jpeg

07/30/15

Preikestolen

Å gå preikestolen er noe jeg har drømt om siden jeg som barn stod nede på dekk på ferjen inn til Lysebotn.
Jeg har alltid drømt om å dra tilbake til lysebotn, lysefjorden, men at jeg skulle finne på å faktisk gå preikestolen, det hadde jeg ikke trodd. Jeg har faktisk mast så mye om dette stedet at mamma ikke engang var i tvil om hvor jeg var da hun ikke hørte noe fra meg før langt utpå denne dagen. Hun fikk selvfølgelig ikke vite det før vi var på vei ned, ville jo ikke gi henne hjerteinfarkt heller..
M vokste opp her, på noe jeg ser som et av verdens fineste steder. Og hun husker det ikke engang, skam. Haha. Så vi var selvsagt på besøk mange runder.

Dette var faktisk hovedmålet med turen, og det var som dere kanskje allerede har skjønt mitt forslag.
Men at terrenget opp dit skulle være så jævelig, det hadde jeg ikke trodd. Og ikke en gang, men sikkert 20 ganger spurte jeg meg selv på vei opp hva f* jeg tenkte med som ville dette. For meg er det nemlig slik at er det snakk om et så ulendt terreng må jeg ha full fokus 100%  av tiden, for ellers ligger jeg rett ut. Dette har vel med MS’n å gjøre, jeg kan rett og slett ikke miste fokus om jeg vil holde meg på beina. Så denne turen var vanvittig mye mer slitsom enn jeg hadde trodd.
Men med min stahet og trass, var det ikke aktuelt å gi opp. Jeg skulle opp, koste hva det ville koste, jeg gir da ikke opp halvveis!

Så her kommer noen tips til dere andre som har tenkt til å være villmenn og gå opp;
– Godt fottøy, sier seg selv
– Husk å gå på toalettet først, vi trodde nemlig at det fantes et oppå sletten. Men takket være svetten        som fordrev det overlevde jeg.
– Gå litt utpå dagen. Vi var som alltid sent ute, og kom til toppen rundt halv fire, og da møtte vi de største mengder på vei ned. Da vi selv var på vei ned var det utrolig deilig for det var nesten ikke et menneske å se i perioder, og de som var på vei opp var lokale som bruker dette som treningsløype.

Til tross for at dette var hardt angrer jeg ikke. Det var absolutt verdt det!
wpid-fotor_143817241266886.jpgwpid-fotor_14381725267194.jpgwpid-fotor_143817246593486.jpgwpid-fotor_143817375800075.jpgwpid-fotor_143817258807546.jpgwpid-fotor_143817264848371.jpgwpid-fotor_143817270146021.jpgwpid-fotor_143817286407294.jpgwpid-fotor_143817309236195.jpgwpid-fotor_143817326005546.jpgwpid-fotor_143817320127021.jpgwpid-fotor_143817339185349.jpgwpid-fotor_143817370520598.jpgwpid-fotor_143817281553625.jpg

06/2/15

En ting av gangen

Håper dere alle hadde en fin pinse? Det hadde jeg, jeg var nemlig på kjæreste tur i Riga.
Så er det denne hverdagen min da, som gjør at bare en ting er mulig om gangen, så dermed går bloggen ut når livet skjer. Så fort jeg har en liten pust i bakken med fritid er det Dr Phil på skjermen, han gir meg mest og tar minst. I går hørte jeg ikke alarmen ringte og mannen stod opp engang, og jeg sovnet mer eller mindre mens han snakket med meg. I dag våknet jeg halv 4 i ettermiddag. Med andre ord, på tide å ta ting med ro.
Men riga var så verdt det. Vi har lekt superturister, klissete kjærester på tur, båttur, låst fast hengelås på kjærlighetsbroen, og gjort noe så crazy som å spise zebra.
wpid-20150522_114017.jpgwpid-20150522_115314.jpgwpid-20150522_1158480.jpgwpid-20150522_1153540.jpgwpid-20150522_131545.jpgwpid-20150522_132117.jpgwpid-20150522_132600.jpgwpid-20150522_152814.jpgwpid-20150523_173418.jpgwpid-20150523_223823.jpg

05/7/15

Høydose

Dette er vel kanskje ikke et så fryktelig interessant tips for dere friske lesere, men for oss MS syke er det av nyere forskning vist at et høyt D vitamin nivå kan bremse utviklingen av sykdommen.
Her i Norge får man dessverre bare kjøpt dette i små doser, det er svindyrt og gir liten virkning.
Sommeren 2013 var jeg så mye ute i solen som jeg kunne, tok solarium flere runder i uken, og spiste disse vanlige apotek d vitaminene. Allikevel lå jeg faktisk på krisemangel, for et friskt menneske. Vi med MS anbefales å ha et manger ganger så høyt nivå av D vitamin som resten av dere.

Så kom jeg over et tips fra en MS gruppe, om bigvits. Jeg bestilte, og jeg kan fortelle dere at jeg iløpet av bare noen mnd økte vitamin nivået mitt fra 38 – 108!
Dette er absolutt ikke noe som anbefales om man ikke har behov for det, da d vitamin er fettløselig og ikke vannløselig. Man kan rett og slett overdosere d vitamin, så her er det viktig å følge opp med blodprøve målinger.
Til dere som har bruk for dette, funker disse virkelig fantastisk! 
wpid-20140906_134335.jpg
wpid-20140906_134343.jpgDirekte link 

01/6/15

Susehue

Jeg må bare fortelle dere hva jeg gjorde på fredag, herregud.. Dette beskriver virkelig hvor mye hjernen min skrur seg av for tiden.
Det siste året har jeg hatt en tendens til å glemme å holde på nøklene om jeg har de i hendene, og jeg har faktisk mistet de. Men da har M plukket de opp uten at jeg har sett det, og hatt det svært moro på min bekostning.. Men på fredag skjedde det altså..

Jeg forsov meg og hadde 2 min på å komme meg ut døren, rakk ikke finne veske, hadde ikke lommer, mistet bussen og måtte gå ned.
Jeg fikk nemlig ny stasjonær pc, så det var det vi skulle ned å kjøpe. Vi fant en stasjonær, la inn bestilling og gikk videre inn i butikken.
Jeg har nemlig fått helt fnatt av den lille tvn min det siste året, særlig etter oppussingen og jeg byttet ut tv benken, så jeg ville ha en ny en. Jeg fant en tv, kjøpte den, dro videre på posten, apoteket, og en liten shopperunde.

To stopp før jeg skulle av bussen på vei hjem skulle jeg finne nøklene, nope. De var ikke der jeg trodde. Heldigvis har mamma også en nøkkel til leiligheten, så jeg kom meg inn. Vrengte alle poser, og jeg fant ingen nøkkel.

Så hvor hadde jeg lagt igjen den da tro?! Jeg som kan finne på å bare legge den fra meg hvor som helst for tiden, dette er ganske skummel følelse for meg, for jeg har absolutt tvangstanker som gjør at jeg ikke mister noe, uansett hva.

Jeg hadde en liten mistanke om at jeg hadde lagt de ifra meg da jeg så på tv’er. Så det var jo bare å dra ned igjen å starte etterlysningsrunden.
Fant selgeren tvn ble kjøpt av, men han hadde ikke sett noen nøkler, ingen lå i bua, og ingen hadde heller levert inn noen i kassa. Great.. Bare å fortsette jakten i alle andre butikker jeg har vært på..
Ute av døren og på samme vei jeg hadde ruslet mot postkontoret hører vi noen kommer løpende etter oss, “Er det de her??”. Der stod selgeren med nøkkelknippet mitt i hånda, en mann hadde levert det inn 2 minutter etter vi hadde spurt etter de. Snakk om flaks!

Så, nå.. er virkelig lesson learned. Heretter er det veskepåbud når jeg forlater huset, om jeg ikke har jakke med lommer!
wpid-1420194071735.jpg

12/13/14

Tidsklemma

Først og fremst, herregud det er 1 mnd siden forrige innlegg!
Ting har gått i ett her i det siste, men nå er jeg snart på 2 andre uken hjemme i leiligheten igjen. Det har ikke vært mye tid til overs for noe blogging for å si det slik, og er vel egentlig ikke det nå heller.
Oppussing og flytting og rett på julestresset, Phew! Trenger en pust i bakken nå.

At det har vært ville vesten i det siste er vel ingen understatement, oppi det hele har vi 3 i huset og den firbeinte, har1 ligget på sykehuset med hjertesvikt, 1 prøvd å knuse tåa på den nye bokhylla mi, og 1 (meg) har tatt noen svalestup flere ganger, og har hatt spasmer som tilsier spying som noe fra exorsisten, og den firbeinte har hatt dyrlege besøk. Herregud.

M var her forrige uke å hjalp til med flyttingen, så nå er alt i hus, både nytt og gammelt. Julegavene er ferdige, garderobe dørene ble satt opp på torsdag, og det er bare smådetaljer igjen å fikse her hjemme. Det kan være greit ettersom jeg starter å miste følelsen i høyre side. Dagene flyr så fort at jeg akkurat nå trodde torsdag var i går.
Orker ikke engang å lese eller se serier før jeg legger meg, for jeg er helt utkjørt. Dette styret passer svært dårlig i min hverdag. Men, nå er det vel slutten på kaoset hvert øyeblikk.

Nå vet dere i hvert fall at jeg lever!
wpid-20141203_160256.jpg

09/15/14

Tecifidera

Neida, jeg har ikke glemt bloggen, jeg har bare vært litt opptatt den siste uken.
Onsdag fikk jeg endelig unna et inngrep jeg har gruet meg til de siste månedene. I går var jeg i bursdag til min yngste niese. Og ikke minst.. jeg har endelig fått flyttedato! Det er 3 uker til alt starter her i dag, så pakkingen forgår for fult, det er så mye rart man samler opp altså!

I dag har jeg startet 2 uke, på full dose, med tecifidera. Enn så lenge ser det ut til å gå veldig bra *bank i bordet!*, jeg har hatt et par dager med intens halsbrann, ellers er det for det meste flushingen som kommer. Men den er overlevbar, og jeg antar at jeg nå får en forsmak på hva som venter i overgangsalderen, haha.

wpid-20140825_115147.jpgwpid-20140908_121748.jpg

07/30/14

Nanana Batman

En av de dagene. Hvor formen tilsier at det er lov med en daffedag hjemme, å bare ikke gjøre noe.
Kle på seg batman klærne, å late som man får magiske superpowers.

Opprinnelig hadde jeg oppstart med Tecifidera forrige uke, men formen tilsa at jeg måtte utsette det til denne uken. Nå har jeg fått påvist en uvi, så jeg får ikke lov til å starte før jeg er kvitt den. Typisk.
20140608_231750

07/8/14

Here we go again

Siden sist har jeg hatt et nytt atakk, og formen har vært elendig. Så nå er jeg innlagt på dag enheten for en 3 dagers solu medrol kur igjen. Er på dag 2 i dag, så bare i morgen igjen.

Det har vært så mye kaos i det siste at jeg bare har latt bloggen ligge litt. Mest fordi jeg har vært opptatt med å gjøre ting som gjør humøret bedre :)

image