10/1/18

Thirty!

På fredag var det duket for stor ståhei i heimen, da forlot jeg nemlig 20årene og bikket over på 30.
Selve bursdagen ble feiret forrige helg, i år tok vi en 4 i èn. Vi er nemlig 4 stk på mammas side som alle har bursdag i september, yess. Større ståhei får vente på seg til jeg er litt mer oppegående. Speaking of, atakket begynner å trekke seg tilbake, og det kan ikke kalles annet enn en fin bursdagsgave, det!

Vi hadde booket juniorsuite på Holmsbu for anledningen, og hadde en max avslappende tid med både boblebad og behandlinger, herlig!
I går hadde vi en liten sammenkomst her hjemme med svigers, lam og eplekake mmmmm… Lurer nesten på om jeg må ta en bit av den eplekaken nå, til tross for at jeg har satt oss tilbake på lavkarbomat fra i dag, hehehehe.

09/18/18

Dyrsku’n

Hei og hopp, på en strålende solskinnsdag!
I dag har jeg til og med kommet meg opp av sengen, i posten, tatt noen bloggbilder og pakket inn et par gaver, yesss fremskritt! Formen har vært så laber at jeg tilbragte hele gårsdagen til sengs, for så vidt hele helgen også, sånn sett bort i fra en tur på Dyrsku’n. Tror dessverre det var sistnevnte som tok kverken på den lille energien jeg hadde, for hjælp..
Beina og kroppen er fremdeles delvis uten følelse, og jeg er sliten. Men sånn ellers føler jeg det begynner å løsne opp mer og mer. Satser på enda bedre i morgen.

Dyrsku’n var sykt kult forresten! Tror vi har funnet oss en fin ny tradisjon å starte der, da det kun er en liten svipptur fra hytta. Julepynt, mat og verktøy for mannen, glede for alle! Hehehehe..
Møtte på Petter og Vendela, Lothepus og flere fra norske rednecks gjengen var jo også en liten høydare, da. Skal vise dere hva jeg dro med meg hjem derifra senere! Har så mange innlegg på lager nå, at her er det bare å holde tunga rett i munnen!

Speaking of munnen.. Nå venter jeg bare på at mannen skal komme hjem med samme mat som i går, ahh denne kortisonen gjør meg helt gææærn etter mat! 

11/7/17

Kom til fjells, reis fra byen..

På fredag pakket vi bilen, og dro til fjells. Det har vært en slitsom periode i det siste, og det er litt for mye på tapeten, så å bare rømme hørtes ut som en god idé.
Noen timer senere, da noen glemte laken, så vi måtte på en liten ekstra tur.. kremt, ankom vi fjells. En helg med bare peiskos, tv, biljard og brett spill. Herre, så veltrengt.
På lørdag kveld begynte det til og med å snø, magisk! Jeg har blitt så glad i snø, det er jo så fint, og særlig det første snøfallet.

Jeg kjenner at jeg er i ferd med å rakne litt i sømmene om dagen. Det å kombinere MS med et hus, hage og alt det der er ikke lett. Og det er fryktelig mye tyngre enn vi så for oss, særlig siden vi ikke helt har ting på rutiner enda. Det er så mye som må gjøres før vinteren kommer, men pga div omstendigheter er heller ikke mannen i huset så mye hjemme og hjelper til for tiden, så alt lander liksom på meg. Enden på visa er man hater huset litt mer for hver dag som går, slitsomt.  Jeg håper at ting kommer mer på stell neste år, og at man ikke tar på seg alt for mange prosjekter på en gang.
Som nevrologen min sa forrige uke, jasså. Du har malt hele huset du, og nå ser du ikke, så du kommer til meg å klager, for noe du er i skyld i selv. Ja, jeg vet. Det er ting jeg ikke skal gjære med denne sykdommen, men innimellom kommer liksom livet litt i veien. Det er den ene kjeppen i hjulet etter den andre, og sånn går nå livet.
Ikke nok med det, men vi har flere andre prosjekt på gang som henger litt over oss også. Jaja. Det går som det går. Men neste gang leier vi inn noen til å male huset, det er sikkert.. 

09/13/17

Når alt skjærer seg, spis pannekaker

Hei og hopp. Jeg startet dagen med pannekaker med honning i dag.
Synes det var fortjent etter en tlf runde som ikke gikk heeelt etter planen. Gud som jeg hater ny by, nye legekontor og fysio. Bare kaos vettu!
Det er så deilig at ting endelig har roet seg ned her. MS spøkelset er ikke helt blidt om dagen, og det merkes.
Vaskerommet er ferdig malt, alle avtaler er ferdig, og den følelsen av å kunne stå opp til en dag UTEN planer er helt utrolig. Dagene går plutselig så mye tregere, denne sommeren har det jo føltes som annenhver dag er fredag, haha.
Jeg har planer om å male gangen utenfor vaskerommet og, men det får bli en annen gang, for her er det ferie fra malingen. Vi ble ikke 100% ferdig ute heller, så det blir til våren. Denne høsten kom jo så fort at vi rakk rett og slett bare ikke over. Men, det er greit å ha noen andre prosjekter enn kun bryllup neste år og, for det ville jo blitt for kjedelig med bare en ting på timeplanen, kremt.. Neida, sol er noe som trengs neste år, så det går nok bra.
Nå ser jeg at jeg bør runde av her, for nå bare “rambler” jeg, tilbake til tv serie tid, ahh høst, du har vært savnet, *hjerteøyneemoji*

01/27/17

Sykdom og prosjekter

Hei og hopp fra sengen.
Her står norske talenter på skjermen, mens jeg sniker meg unna det siste jeg har å gjøre.
I dette huset har det gått i sykdom og prosjekter den siste uken. Det hele toppet seg i går da musklene i magen klikket igjen, og jeg endte på legevakta i fem tiden i dag tidlig. Det ble to sprøyter i skinka, og jeg føler meg bedre, selv om det enda er ømt.

Nå skal jeg vente til talentene er ferdig, så skal jeg ta meg sammen å fikse resten av kortet, og det som må printes ut.

02/15/16

På Valentines day tar vi fri

Wow, jeg kan ikke tro at mitt siste blogginnlegg handlet om at vi hadde fått huset.
Det tok ikke mange dagene etter dette før vi fikk nøklene, og startet oppussing og planlegging. Siden den gang føler jeg det har gått i bæring av vegger, gulv, garderobeskap, and so on.
Soverommet vårt er første pri. så der er mannen alt godt i gang. Walk in blir det selvsagt, mihihi :D

På lørdag hadde vi malegjengen på besøk, så vi feiret morsdag en dag for tidlig, med gaver og kake til ære for strikker’n, mens søndag tok vi en etterlengtet fridag.
Jeg hadde nesten glemt hvordan følelsen av å kunne ligge å dra seg i senga uten planer føltes nå, neida, joda..
Det ble gave utveksling, en bedre middag og kino på kvelden, how to be single, det er mannen sin det!

Med andre ord skjønner dere kanskje hvorfor det er så stille her for tiden. Det er så altfor, altfor mye å henge fingrene i med et helt hus å planlegge. Speaking of, de fingrene mine er ikke helt som de skal for tiden, et lite atakk tenker jeg. men det får gå. Snart er det ferie fra oppussing. Over og ut!
wp-1455569730079.jpeg20160214_112732.jpg20160214_112759.jpgwp-1455569700380.jpeg

07/30/15

Preikestolen

Å gå preikestolen er noe jeg har drømt om siden jeg som barn stod nede på dekk på ferjen inn til Lysebotn.
Jeg har alltid drømt om å dra tilbake til lysebotn, lysefjorden, men at jeg skulle finne på å faktisk gå preikestolen, det hadde jeg ikke trodd. Jeg har faktisk mast så mye om dette stedet at mamma ikke engang var i tvil om hvor jeg var da hun ikke hørte noe fra meg før langt utpå denne dagen. Hun fikk selvfølgelig ikke vite det før vi var på vei ned, ville jo ikke gi henne hjerteinfarkt heller..
M vokste opp her, på noe jeg ser som et av verdens fineste steder. Og hun husker det ikke engang, skam. Haha. Så vi var selvsagt på besøk mange runder.

Dette var faktisk hovedmålet med turen, og det var som dere kanskje allerede har skjønt mitt forslag.
Men at terrenget opp dit skulle være så jævelig, det hadde jeg ikke trodd. Og ikke en gang, men sikkert 20 ganger spurte jeg meg selv på vei opp hva f* jeg tenkte med som ville dette. For meg er det nemlig slik at er det snakk om et så ulendt terreng må jeg ha full fokus 100%  av tiden, for ellers ligger jeg rett ut. Dette har vel med MS’n å gjøre, jeg kan rett og slett ikke miste fokus om jeg vil holde meg på beina. Så denne turen var vanvittig mye mer slitsom enn jeg hadde trodd.
Men med min stahet og trass, var det ikke aktuelt å gi opp. Jeg skulle opp, koste hva det ville koste, jeg gir da ikke opp halvveis!

Så her kommer noen tips til dere andre som har tenkt til å være villmenn og gå opp;
– Godt fottøy, sier seg selv
– Husk å gå på toalettet først, vi trodde nemlig at det fantes et oppå sletten. Men takket være svetten        som fordrev det overlevde jeg.
– Gå litt utpå dagen. Vi var som alltid sent ute, og kom til toppen rundt halv fire, og da møtte vi de største mengder på vei ned. Da vi selv var på vei ned var det utrolig deilig for det var nesten ikke et menneske å se i perioder, og de som var på vei opp var lokale som bruker dette som treningsløype.

Til tross for at dette var hardt angrer jeg ikke. Det var absolutt verdt det!
wpid-fotor_143817241266886.jpgwpid-fotor_14381725267194.jpgwpid-fotor_143817246593486.jpgwpid-fotor_143817375800075.jpgwpid-fotor_143817258807546.jpgwpid-fotor_143817264848371.jpgwpid-fotor_143817270146021.jpgwpid-fotor_143817286407294.jpgwpid-fotor_143817309236195.jpgwpid-fotor_143817326005546.jpgwpid-fotor_143817320127021.jpgwpid-fotor_143817339185349.jpgwpid-fotor_143817370520598.jpgwpid-fotor_143817281553625.jpg

06/2/15

En ting av gangen

Håper dere alle hadde en fin pinse? Det hadde jeg, jeg var nemlig på kjæreste tur i Riga.
Så er det denne hverdagen min da, som gjør at bare en ting er mulig om gangen, så dermed går bloggen ut når livet skjer. Så fort jeg har en liten pust i bakken med fritid er det Dr Phil på skjermen, han gir meg mest og tar minst. I går hørte jeg ikke alarmen ringte og mannen stod opp engang, og jeg sovnet mer eller mindre mens han snakket med meg. I dag våknet jeg halv 4 i ettermiddag. Med andre ord, på tide å ta ting med ro.
Men riga var så verdt det. Vi har lekt superturister, klissete kjærester på tur, båttur, låst fast hengelås på kjærlighetsbroen, og gjort noe så crazy som å spise zebra.
wpid-20150522_114017.jpgwpid-20150522_115314.jpgwpid-20150522_1158480.jpgwpid-20150522_1153540.jpgwpid-20150522_131545.jpgwpid-20150522_132117.jpgwpid-20150522_132600.jpgwpid-20150522_152814.jpgwpid-20150523_173418.jpgwpid-20150523_223823.jpg

05/7/15

Høydose

Dette er vel kanskje ikke et så fryktelig interessant tips for dere friske lesere, men for oss MS syke er det av nyere forskning vist at et høyt D vitamin nivå kan bremse utviklingen av sykdommen.
Her i Norge får man dessverre bare kjøpt dette i små doser, det er svindyrt og gir liten virkning.
Sommeren 2013 var jeg så mye ute i solen som jeg kunne, tok solarium flere runder i uken, og spiste disse vanlige apotek d vitaminene. Allikevel lå jeg faktisk på krisemangel, for et friskt menneske. Vi med MS anbefales å ha et manger ganger så høyt nivå av D vitamin som resten av dere.

Så kom jeg over et tips fra en MS gruppe, om bigvits. Jeg bestilte, og jeg kan fortelle dere at jeg iløpet av bare noen mnd økte vitamin nivået mitt fra 38 – 108!
Dette er absolutt ikke noe som anbefales om man ikke har behov for det, da d vitamin er fettløselig og ikke vannløselig. Man kan rett og slett overdosere d vitamin, så her er det viktig å følge opp med blodprøve målinger.
Til dere som har bruk for dette, funker disse virkelig fantastisk! 
wpid-20140906_134335.jpg
wpid-20140906_134343.jpgDirekte link 

01/6/15

Susehue

Jeg må bare fortelle dere hva jeg gjorde på fredag, herregud.. Dette beskriver virkelig hvor mye hjernen min skrur seg av for tiden.
Det siste året har jeg hatt en tendens til å glemme å holde på nøklene om jeg har de i hendene, og jeg har faktisk mistet de. Men da har M plukket de opp uten at jeg har sett det, og hatt det svært moro på min bekostning.. Men på fredag skjedde det altså..

Jeg forsov meg og hadde 2 min på å komme meg ut døren, rakk ikke finne veske, hadde ikke lommer, mistet bussen og måtte gå ned.
Jeg fikk nemlig ny stasjonær pc, så det var det vi skulle ned å kjøpe. Vi fant en stasjonær, la inn bestilling og gikk videre inn i butikken.
Jeg har nemlig fått helt fnatt av den lille tvn min det siste året, særlig etter oppussingen og jeg byttet ut tv benken, så jeg ville ha en ny en. Jeg fant en tv, kjøpte den, dro videre på posten, apoteket, og en liten shopperunde.

To stopp før jeg skulle av bussen på vei hjem skulle jeg finne nøklene, nope. De var ikke der jeg trodde. Heldigvis har mamma også en nøkkel til leiligheten, så jeg kom meg inn. Vrengte alle poser, og jeg fant ingen nøkkel.

Så hvor hadde jeg lagt igjen den da tro?! Jeg som kan finne på å bare legge den fra meg hvor som helst for tiden, dette er ganske skummel følelse for meg, for jeg har absolutt tvangstanker som gjør at jeg ikke mister noe, uansett hva.

Jeg hadde en liten mistanke om at jeg hadde lagt de ifra meg da jeg så på tv’er. Så det var jo bare å dra ned igjen å starte etterlysningsrunden.
Fant selgeren tvn ble kjøpt av, men han hadde ikke sett noen nøkler, ingen lå i bua, og ingen hadde heller levert inn noen i kassa. Great.. Bare å fortsette jakten i alle andre butikker jeg har vært på..
Ute av døren og på samme vei jeg hadde ruslet mot postkontoret hører vi noen kommer løpende etter oss, “Er det de her??”. Der stod selgeren med nøkkelknippet mitt i hånda, en mann hadde levert det inn 2 minutter etter vi hadde spurt etter de. Snakk om flaks!

Så, nå.. er virkelig lesson learned. Heretter er det veskepåbud når jeg forlater huset, om jeg ikke har jakke med lommer!
wpid-1420194071735.jpg