01/6/15

Susehue

Jeg må bare fortelle dere hva jeg gjorde på fredag, herregud.. Dette beskriver virkelig hvor mye hjernen min skrur seg av for tiden.
Det siste året har jeg hatt en tendens til å glemme å holde på nøklene om jeg har de i hendene, og jeg har faktisk mistet de. Men da har M plukket de opp uten at jeg har sett det, og hatt det svært moro på min bekostning.. Men på fredag skjedde det altså..

Jeg forsov meg og hadde 2 min på å komme meg ut døren, rakk ikke finne veske, hadde ikke lommer, mistet bussen og måtte gå ned.
Jeg fikk nemlig ny stasjonær pc, så det var det vi skulle ned å kjøpe. Vi fant en stasjonær, la inn bestilling og gikk videre inn i butikken.
Jeg har nemlig fått helt fnatt av den lille tvn min det siste året, særlig etter oppussingen og jeg byttet ut tv benken, så jeg ville ha en ny en. Jeg fant en tv, kjøpte den, dro videre på posten, apoteket, og en liten shopperunde.

To stopp før jeg skulle av bussen på vei hjem skulle jeg finne nøklene, nope. De var ikke der jeg trodde. Heldigvis har mamma også en nøkkel til leiligheten, så jeg kom meg inn. Vrengte alle poser, og jeg fant ingen nøkkel.

Så hvor hadde jeg lagt igjen den da tro?! Jeg som kan finne på å bare legge den fra meg hvor som helst for tiden, dette er ganske skummel følelse for meg, for jeg har absolutt tvangstanker som gjør at jeg ikke mister noe, uansett hva.

Jeg hadde en liten mistanke om at jeg hadde lagt de ifra meg da jeg så på tv’er. Så det var jo bare å dra ned igjen å starte etterlysningsrunden.
Fant selgeren tvn ble kjøpt av, men han hadde ikke sett noen nøkler, ingen lå i bua, og ingen hadde heller levert inn noen i kassa. Great.. Bare å fortsette jakten i alle andre butikker jeg har vært på..
Ute av døren og på samme vei jeg hadde ruslet mot postkontoret hører vi noen kommer løpende etter oss, “Er det de her??”. Der stod selgeren med nøkkelknippet mitt i hånda, en mann hadde levert det inn 2 minutter etter vi hadde spurt etter de. Snakk om flaks!

Så, nå.. er virkelig lesson learned. Heretter er det veskepåbud når jeg forlater huset, om jeg ikke har jakke med lommer!
wpid-1420194071735.jpg

12/13/14

Tidsklemma

Først og fremst, herregud det er 1 mnd siden forrige innlegg!
Ting har gått i ett her i det siste, men nå er jeg snart på 2 andre uken hjemme i leiligheten igjen. Det har ikke vært mye tid til overs for noe blogging for å si det slik, og er vel egentlig ikke det nå heller.
Oppussing og flytting og rett på julestresset, Phew! Trenger en pust i bakken nå.

At det har vært ville vesten i det siste er vel ingen understatement, oppi det hele har vi 3 i huset og den firbeinte, har1 ligget på sykehuset med hjertesvikt, 1 prøvd å knuse tåa på den nye bokhylla mi, og 1 (meg) har tatt noen svalestup flere ganger, og har hatt spasmer som tilsier spying som noe fra exorsisten, og den firbeinte har hatt dyrlege besøk. Herregud.

M var her forrige uke å hjalp til med flyttingen, så nå er alt i hus, både nytt og gammelt. Julegavene er ferdige, garderobe dørene ble satt opp på torsdag, og det er bare smådetaljer igjen å fikse her hjemme. Det kan være greit ettersom jeg starter å miste følelsen i høyre side. Dagene flyr så fort at jeg akkurat nå trodde torsdag var i går.
Orker ikke engang å lese eller se serier før jeg legger meg, for jeg er helt utkjørt. Dette styret passer svært dårlig i min hverdag. Men, nå er det vel slutten på kaoset hvert øyeblikk.

Nå vet dere i hvert fall at jeg lever!
wpid-20141203_160256.jpg

09/15/14

Tecifidera

Neida, jeg har ikke glemt bloggen, jeg har bare vært litt opptatt den siste uken.
Onsdag fikk jeg endelig unna et inngrep jeg har gruet meg til de siste månedene. I går var jeg i bursdag til min yngste niese. Og ikke minst.. jeg har endelig fått flyttedato! Det er 3 uker til alt starter her i dag, så pakkingen forgår for fult, det er så mye rart man samler opp altså!

I dag har jeg startet 2 uke, på full dose, med tecifidera. Enn så lenge ser det ut til å gå veldig bra *bank i bordet!*, jeg har hatt et par dager med intens halsbrann, ellers er det for det meste flushingen som kommer. Men den er overlevbar, og jeg antar at jeg nå får en forsmak på hva som venter i overgangsalderen, haha.

wpid-20140825_115147.jpgwpid-20140908_121748.jpg

07/30/14

Nanana Batman

En av de dagene. Hvor formen tilsier at det er lov med en daffedag hjemme, å bare ikke gjøre noe.
Kle på seg batman klærne, å late som man får magiske superpowers.

Opprinnelig hadde jeg oppstart med Tecifidera forrige uke, men formen tilsa at jeg måtte utsette det til denne uken. Nå har jeg fått påvist en uvi, så jeg får ikke lov til å starte før jeg er kvitt den. Typisk.
20140608_231750

07/8/14

Here we go again

Siden sist har jeg hatt et nytt atakk, og formen har vært elendig. Så nå er jeg innlagt på dag enheten for en 3 dagers solu medrol kur igjen. Er på dag 2 i dag, så bare i morgen igjen.

Det har vært så mye kaos i det siste at jeg bare har latt bloggen ligge litt. Mest fordi jeg har vært opptatt med å gjøre ting som gjør humøret bedre :)

image

06/20/14

Monkey in a tree

En av Lunas favoritt aktiviteter når hun er ute i hagen er selvsagt å klatre i trærne. Men med bånd så er dette litt av en utfordring skal jeg si dere, hun setter seg fast i alt. Og selvsagt faller hun jo ned under flere av disse herjeanfallene sine, men jeg har aldri klart å fange det på et bilde før for et par uker siden. Haha, hvor apekatt ser hun ikke ut her?

Jeg har forresten fått noen skikkelig dårlige nyheter, og alt er bare kaos . Jeg har ikke mer energi nå. Det tar aldri slutt, og den ene bomben detoneres av den andre her. 
image

05/29/14

Sol og MS snakk

Gud for et vær! Det er blitt skikkelig sommer igjen, og jeg bruker all min tid på å steke meg ute. Viktig å få opp d-vitamin nivået. Nå måtte jeg bare trekke inn, for jeg orket rett og slett ikke mer. Så er det jo greit å ikke se helt ut som en tomat da, selv om jeg har en bra grunnfarge og endelig har lært hva solkrem er.
Orket ikke skrive noe nytt innlegg i går, da alt bare var kaotisk i hodet mitt, og jeg følte mer eller mindre at jeg hadde vært i krigen. Hvilket jeg for så vidt hadde og..

Selv om det var knall sol i går og rakk jeg dessverre ikke sitte mye i den, da jeg hadde en time på sykehuset.
Opprinnelig skulle jeg nå skifte medisiner, til tecifidera. Det var allerede diskutert og timen var fastsatt før jeg bestemte meg for å slutte på avonex. Men det er nå bestemt at kroppen min skal få en pause fra bremsemedisin på 2 mnd, pga at jeg har hatt så mange allergiske reaksjoner på de jeg har brukt tidligere.
Det var funnet nye lesjoner, og en oppblusset en, på MR bildene mine. Den forrige tok jeg vel for rundt et år siden nå og  da hadde de ikke endret seg. Så at det nå er noe nytt igjen er jo ikke positivt.

I det siste har jeg følt jeg har trengt den fjelltoppen i ødemarken for å stå å hyle på igjen, men nå håper jeg virkelig at et av problemene ordner seg iløpet av neste uke. Så er jeg ihvertfall ett hakk videre i prosessen. Hadde vært hyggelig om noe ordnet seg med alt styret her nå.

Nå må jeg nesten lage meg noe mat, har jo ikke lyst på noe i denne varmen. Men jeg kan vel ikke leve på bare smoothier og bær heller. image

05/18/14

17 mai endte på legevakten

Dere leste den “krysser armer og bein for at jeg ikke får igjen så alt for hardt for dette i morgen”?
Vel, det gjorde jeg. Dagen startet 07.15 og gikk i ett. Da jeg var hjemme i nitiden følte jeg meg ganske utslitt, men valgte allikevel å prøve å ta en tur ut på byen med noen venner.

Den siste tiden har jeg slitt med smerter i brystet, og som går nedover i armen. Jeg har jo hatt høy puls de siste årene, som jeg anser som er av følge bivirkninger av avonex, sprøytene jeg bruker for ms. Og jeg klaget over at det bare ble verre og verre i hele går.

Da jeg stod på badet og tok på meg siste strøk med eyelineren før jeg skulle dra til byen ble jeg oppmerksom på en høy dunkelyd. Det tok litt tid før det gikk opp for meg at det faktisk var hjertet mitt. Det dundret rett og slett.
Så plutselig ble det bare å kaste seg rundt å dra på legevakten i stedet.

Jeg kom rett inn, på akutten på legevakten hvor jeg ble tilkoblet ekg apparat og div.
En normal puls er fra 60-90, og skal ikke overstige 100. Min puls ble i går kveld målt til 123..
Heldigvis roet den seg ned, og jeg fikk dra hjem igjen med beskjed om å oppsøke en kardiolog og øke betablokkerne jeg alt bruker pga høy puls.
Dette er ærlig talt noe av det mest skremmende jeg har vært med på. En manglende følelse her og der kan jeg leve med, men hjertet tuller du ikke med.
Som sagt er jeg rimelig bra sikker på at dette kommer av Avonex, da det står som bivirkning og det satt i gang ikke lenge etter jeg hadde startet. Så akkurat nå føler jeg rett og slett bare for å kaste de møkkasprøytene i søpla!

image

image

04/27/14

Helg

Det er så fint vær, og jeg har følt meg så energisk om dagen at pcn har ikke engang vært på. Det er så utrolig deilig, bare være veldig flink til å passe på for jeg blir tross alt magisk i orden selv om det er fint vær.
Noe jeg smertelig har erfart de siste dagene, f.eks da jeg slapp suppebollen i gulvet med et smell, og ikke registrerte det før det fløyt på gulvet. Eller da beina mine rett og slett nektet å samarbeide, og det føltes ut som jeg hadde tømmerstokker til bein, og måtte bli hentet.

Ellers har jeg nytt finværet i helgen, sett Jaws, The Shining, og The Tunnel. Og da jeg kom hjem i går hadde jeg visst fått besøk av noen som hadde brettet alle klærne mine. Tok det som en klar beskjed om hva mamma mente om klestårnet mitt! Så i dag har jeg prøvd å få det bort, haha. Den utflyttingen her er blitt litt glemt bort, så nå er det bare å ta seg selv i nakkeskinnet, så ikke alt må gjøres på en gang. Men først, avslapning.. 
image

04/3/14

MR

Etter innlegget i går sovnet jeg faktisk. Våknet akkurat i tide til å slenge på meg klær, få i meg en bolle meg havregryn og løpe ut døren. Jeg hadde nemlig MR time i går kveld.
Gosh, så mye styr å finne frem og ut igjen? Jeg er vant til å være innlagt hver gang jeg tar MR, og det er mange år siden jeg surret rundt i sykehus gangene etter stengetid.

Uansett da, jeg kom inn og var alt klar, jeg har jo tross alt gjort dette noen ganger før. Denne gangen ble det til og med treningsbh. Som forresten bare må tipses om til dere som har litt fordeler og har vondt for å ligge på ryggen. Den viste seg nemlig å være gull verdt! For en gangsskyld gjorde det ikke vondt å puste, og ikke lå jeg å snakket med meg selv i smerter heller. Haha.

Jeg hadde selvsagt tatt noen beroligende før jeg dro, jeg forventet jo mareritt smertene, og jeg får helt ærlig litt klaus av å være inni der. Hver gang jeg freaker ut tenker jeg, du er i et solarium, du er i et solarium..
Denne karen som satt og styrte det hele fortalte meg at det fort gikk 45 min. Jeg følte meg lurt siden brevet tilsa 30 min, håpe på å slippe unna like lenge som vanlig.
Da han fortalte at nå var det bare et kvarter igjen, og jeg vel.. kan ikke si jeg synes musikken han satt på var så fryktelig interessant, så jeg bestemte meg for å telle. Keep in mind at jeg hadde tatt beroligende.
31.38…faen..39..   
51.58..faen..59
58.59.60.61.62.63.64.65.66.67.68.69.70.. faen, det er bare 60 i minuttet.
Så da jeg med min surrete hjerne endelig kom frem til 15 min og jeg enda ikke var ferdig, innså jeg at jeg ble lurt igjen. Og det var faktisk like før jeg sovnet. Herregud, kan vel si det er godt jeg ikke telte høyt.

Uansett så overlevde jeg det denne gangen og. Så nå er det bare å vente på resultatene.

image