05/30/12

Skogtur!

Dagens treningstime ble avlyst i siste liten, veldig typisk når jeg endelig har lyst til å trene!
Hva gjør man da? Jo, da blir man med Tine og dogs’a på skogtur!

 

05/29/12

Dream and Believe, Wishes Comes True

Jeg har latt bloggen ligge, og tilbragt den siste tiden med verdens beste mennesker. Alt fra forrige innlegg er mer eller mindre lagret i glemmeboken og jeg kan endelig være meg igjen. Det har vært et helt fantastisk vær, så dagene har blitt tilbragt i hagen, på stranda eller med grilling. Både grilling av oss selv og mat. Også noen rolige kvelder med sushi. Dette innlegget kommer til å inneholde mange bilder, men hvert bilde fortjener sin plass her etter denne tiden!


Håper dere har hatt noen like fantastiske dager som meg! :) 

05/24/12

Et levende mareritt

Den siste tiden har vært som et mareritt, og en berg og dalebane som aldri tar slutt.
Hodet mitt har vært et eneste kaos, og det er vel egentlig det enda.
Hver gang jeg har trodd at ting ikke kan bli verre, er det nettopp det de ble. Stresset har ikke bare gjort meg psykisk syk, men også fysisk. Stress og MS er en dårlig kombinasjon.
Jeg ble involvert i ett liv jeg ikke vil leve i, et liv som dreier seg om alt jeg er imot.. Hvorfor ikke bare stikke fra det tenker du kanskje nå, men det er ikke så forbanna enkelt når alle disse følelsene er involvert, og div andre ting som gjør at man rett og slett må fortsette. Følelser kommer så fort og så plutselig, at før du vet ordet av det sitter du så fint i det at du ser ingen utvei, du kommer til å bekymre deg enten du er der for personen eller ikke.
Til slutt tar sinnet overhånd og det eneste valget du ser er veien ut. Sannheten kommer slengt etter deg, og det eneste du ønsker er å våkne opp fra verdens verste drøm.
Men takket være støtte fra de beste av de beste kan jeg endelig puste igjen!

Vær forsiktig med hvem dere involverer dere med..

05/15/12

I did it!

Klar over at det har vært halvhjertet blogging her i det siste, og det blir nok det noen dager fremover også.
Det er så mye som skjer, og de av dere som vet noe om denne sykdommen er at, da går det utover formen min. Men det er enkelte ting man bare må bite tennene sammen og gjøre. For det er ikke lett å være syk heller skal jeg si dere!
Håper ting roer seg etter neste uke, og at alt går tilbake til normalt. Trenger det nå..

Men over til noe annet. I går var jeg på sykehuset og satt den første avonex sprøyten!
Først demonstrerte sykepleieren, så testet jeg en. Så var det tid for å sette den.. Pennen er hard så jeg hadde litt problemer med å få den til, men plutselig sa det pang og jeg bare satt der. Jeg så vel ut som et spm tegn da sykepleieren ba meg dra ut nålen fordi den var ferdig for lengst. For jeg merket virkelig ingenting. Ikke noe stikk, ikke noe sprenging. Absolutt ingenting! Så man kan vel mildt sagt si jeg nesten fløy ut av sykehuset. Hurra for det! Så krysser vi armer og ben for at disse fungerer like bra.
image