10/30/13

Intervju

Hvem skulle ha trodd at jeg, som trives bedre bak kamera enn foran, skulle gå med på et intervju? *Klapper meg selv på skulderen*
I dag har jeg nemlig hatt besøk av en skoleelev, fra siste året på media. Jeg har blitt filmet og intervjuet til en av skole oppgavene hennes, om MS sykdommen min. Spennende å se hvordan resultatet blir! Jeg hater å se/høre meg selv på video.

DSC098011

10/27/13

Halloween helg

Måtte få med halloween byturen i år også. Selv om jeg nå føler meg ferdig med bylivet for denne gang.
Etter en rimelig kort kveld ute, mer eller mindre edru, må jeg ærlig innrømme at jeg aldri kommer til å klare like byen.
Fulle folk hvor enn du snur deg, drinker søles, glass knuses, folk slåss. Også halloween feiringen da. Der 99% av jentene løper rundt i undertøyet, og silikonbrøda hopper nærmest ut. Hva skjer med det?
Jeg valgte for første gang å ta den helt ut med kostymet i år, Sugar skull. Singleten er forresten et DIY prosjekt, som jeg legger ut senere.
image

image

image

image

10/24/13

Loaded

Jeg har mer eller mindre bodd i disse hver gang jeg har vært utenfor døren i det siste. Allikevel sitter jeg nå her med en vond hals. Halsbetennelse sa iallefall crp prøven at jeg ikke hadde, så krysser armer og ben for at det forsvinner iløpet av helgen. 
image

image

image

image

10/22/13

Endelig

I kveld skal jeg endelig ta meg tid til å lese de siste månedenes det nye. Jeg har blitt så sløv på lesefronten at det er helt fælt. 
image

10/22/13

Høst

Snøen er rett rundt hjørnet, det er tydelig da jeg her om kvelden stod ansikt til ansikt med bambi i hagen. Vet ikke hvem av oss som ble mest forskrekket jeg. Selvsagt hadde jeg lagt igjen alle fotoapparater inne, da jeg bare skulle ut å mate fuglene. 
DSC04942
DSC04943 DSC04947 DSC04952

10/17/13

Hvem tar seg av alt det andre?

 

Jeg har vel kanskje ikke vært helt klar her med hvorfor ting har vært som de har den siste siden.
Jeg har vært i et avklaringskurs igjennom nav, som vil si jeg må være ute i jobb for å få helsesituasjonen/arbeidsevnen vurdert. Jeg jobbet mandag til fredag. De første fire ukene skulle jeg være der 80%, noe jeg ikke har klart en eneste dag. Den siste perioden var jeg der i 50%, som er det samme som jeg klarte gjennomføre de første 4 ukene. Egentlig skulle jeg vært der enda lenger, men da jeg ble innlagt på sykehuset, med nok en kortisonkur ble kursperioden min avsluttet.
Det som er mitt problem er at jeg fungerer jo på jobb, jeg gjør det jeg skal. Men jeg går hjem, legger meg, står opp på kvelden, ser et par tv serier, før jeg legger meg igjen. Hver eneste dag.

Hva får jeg gjort hjemme? Ingenting. Har jeg energi til sosialisering med venner? Nei.
For hvem tar egentlig seg av alt det her hjemme, det som dere andre tar for gitt at dere klarer å gjøre. Hvem lager mat til meg? For nei, jeg orker ikke engang det. Ikke er jeg lite brannfarlig når jeg er så sliten heller akkurat. Hvem tar klesvasken, hvem tar oppvasken? Hvem sørger for at det ikke ser ut som en tornado har vært i leiligheten? Jo det skal jeg fortelle dere. Ingen. Jeg er så lei av å komme hjem til en leilighet som ikke ser ut hver eneste dag. Være nødt til å sove bort den tiden jeg har hjemme, bruke helgene på å rydde. Ikke engang ha nok energi til å ta med katten ut på en luftetur i hagen.
Det er så mange av dere som ikke klarer å se slike ting, og jeg blir så fryktelig sliten av det. Jeg ønsker ingen av dere å være i samme situasjon som meg, men fy faen hvor deilig det hadde vært om dere kunne gått en uke i mine sko. Kanskje dere kunne forstått meg litt bedre..


image