12/29/15

For 1 år siden i dag..

.. møtte jeg verdens mest fantastiske mann for første gang!

Etter å ha snakket sammen noen uker ble det avtalt kino, Horrible bosses 2, og siden har det bare ballet på seg. I dag sitter vi her å planlegger huskjøp, så med andre ord var det full klaff. Hjelpes som tiden har flydd, allikevel føles dette året så langt.

Nå er mannen sendt på kino med kompiser på Star Wars, jeg klarer meg nemlig helt fint uten.. kremt. Akkurat nå foretrekker jeg faktisk sofaen i joggingsen, og håret i en dott med hjemme alene 2 surrende i bakgrunnen.

Det har vært så mange familiemiddager nå at jeg er ikke sikker på om jeg vil se et menneske til før neste år!
Stakkars mannen som har måttet finne seg i først en syk meg, så den meg som kommer frem når hun er dritt lei mennesker og planer hver dag. “jeg ser ut som en ribberull, vi må bli hjemme!” “jeg har ikke klær å ha å på meg!” “om vi kommer for seint skal du bare drite i, de skal være glad vi kommer i det hele tatt!” hyles det, mens det eneste jeg har ønsket er å dra av meg de irriterende klærne, hoppe i pysjen, sette håret i en dott og å slippe de 10 kg med sparkel i ansiktet for å ikke vise hvor sliten man er. Håper noen andre enn meg kjenner seg igjen her, haha.

Men, nå er det bare å ta seg sammen, i år blir det familie nyttårsaften. Mon tro om den boikotte nyttårsaften vanen min ikke er kommet for å bli altså. wp-1451424369571.jpeg

12/25/15

I live

Hei og hå, endelig er jeg tilbake.
Desember startet vi i London, og hjem trodde jeg at jeg tok med meg en matforgiftning. Etter 3 uker med et helvete viste det seg at dette var en nyrestein, og aldeles ingen matforgiftning..
Men jula kom allikevel den, selv om jeg har vært noen runder på både legevakt og innlagt på akutten. Takk og lov for mann i hus med ferie, ellers tror jeg ikke halvparten hadde vært klart engang. Smertene ved nyrestein er ikke overvurdert for å si det slik, holy clap!

Akkurat nå sitter mannen å fikler med et elektronisk monopol vi fikk i går, mens jeg må teste den nye pcn jeg fikk av verdens beste.
Formen er bedre, takk og lov for det. For nå er det familie tid fremtil neste år! Ville bare ta en tur innom å si, jeg lever.. så vidt.
20151218_122012.jpg