01/10/18

2 år

Først og fremst…Neeei, det snør! Helt seriøst, jeg tror vi snør inne snart.
Snøen ligger langt over vinduene, det er seriøst ikke plass til mer! *Yikes*

På mandag var det faktisk 2 år siden vi kjøpte huset. Shit, som tiden har flydd.
I den forbindelse kom jeg over prospektet, og selv om det ikke føles slik har det blitt en del forandringer. Særlig ute.
Jeg ser at jeg aldri har delt ordentlige bilder av noen rom, uuuupsidaisy. Problemet er at jeg aldri finner igjen bildene, eller.. minnekortene.
Men la oss starte med en sneakpeak på kjøkkenet, da!

01/7/18

Snøkaos

For en fin himmel i dag. Vi måtte bare kaste oss rundt og hive oss i bilen for å ture opp til knuten. Vi var nok litt seint ute, dessverre. Men det ble et par fine bilder, allikevel.
Vi kom ikke helt til topps, der var det bil i grøfta. Men det var likegreit, for det ble en fryktelig kort tur, da vi selv fryktet å ikke komme ned igjen. Veiene blåste jo nesten sammen mens vi kjørte.

Ellers har vi hatt snømåkingshjelp her i dag, det været som kom tok også med seg freseren, hvor typisk? Så den er på rep, og vi stod fint i det med å både måke både egen vei, og kommunes (sløvheter). Så det er kjekt å kjenne folk med traktor, for nå ble det fint og snøfritt her ute på null komma svisj.

01/4/18

Snøkaos

Herre.gud! Jeg skulle aldri klagd på snøværet i går, for snakk om snøkaos! Dagen startet ved et brak i dag, av at jeg måtte opp å hjelpe mannen i huset med å komme seg ut med bilen. Hele gårdsplassen måtte måkes for å få den ut, og langt nedover veien. 

Tror dere ikke snøfreseren bestemte seg for å streike i dag?! Joda, der var en reim gått til blokksberg. Så det resterende måtte vi ta for hånd i ste. Er jenta si som prøver lure seg unna trening om dagen det. Funker visst svært dårlig, haha. Ellers satt vi her uten strøm både i går og i dag. I går en time, i dag var det ikke mer enn en 5 minutters tid. Så da var det frem med alle lys, både ekte og falske, så nå er det ikke fullt like ryddig her. Tipper i morgen blir en fin ryddedag, for å si det slik.. 

01/3/18

Snøstorm

Hei, fra snøhulen på skrim.
For et vær det er! Jeg fikk mildt sagt sjokk da jeg våknet i dag tidlig til en nedsnødd bil, og gårdsplass. Men jeg klarte heldigvis å komme meg av gårde, ut på glatte uskrapte veier. Bare flaks at både jeg og fjertbert’n kom oss hele hjem i dag, si!
Jeg bestemte meg for å være lat i dag tidlig, å droppe treningsøkten. Antar det er derfor jeg fikk gleden av å både måke og skrape bil i stedet, he he he.
Men fra spøk til alvor, jeg sliter sånn med å finne den rette treningsformen for tiden. Ryggen og nakken min er helt bananas, og det er på tide at jeg prøver å finne andre treningsrutiner.
Jeg får dessverre ikke det samme ut av gruppe treningene mer, så jeg sier meg fornøyd med 2018 som mitt siste år. Jeg må jo uansett fly i Drammen for bryllupet uansett, så et år til blir det.
Så i 2018 ser det ut til at det er rimelig mye som skal skje, her er det bare å holde tunga rett i munnen. Første prosjekt skal vi sette i gang etterpå i dag, så får vi se hvor, når, og evnt hvor langt denne ballen ruller. Spennende tider!

Første hverdag igjen i går, og med to trøtte strømper i hus, dro jeg oss heller ut i skiløypa. Vi holdt koken nesten en time denne gangen, med svært lite pauser, så hei hvor det går. Og hei hvor jeg kjenner det i beina i dag. Det er treningen sin det!

01/2/18

Godt nyttår!

Hei, og godt nyttår.
Tenk at 2017 er et tilbakelagt kapittel, og 2018 er i full gang. Jeg er sikker på at dette året kommer til å bli knall. Vi har masse planer, ting vi skal se og oppleve. Det blir jentekvelder, stand up, konsert, jentetur til det store utland, og ikke minst.. om 9 mnd er bryllupet, iiik!
2018 jeg er klar!

Jeg synes det er så trist at tiden straks er inne for å fjerne jula i hjemmet, for det var så mye her som ikke kom på plass før fryktelig sent, denne gangen. Så neste gang får julen rett og slett starte tidligere på skrimsletta. Kan jo også ha noe med at jeg heller ikke feiret med mine i år, men med svigers. For all del hyggelig, men det er noe eget med sine egne tradisjoner, allikevel. Vi har i hvertfall fått en liten innsikt i hva som må gjøres annerledes neste gang, kan ikke alltid bli en fulltreffer på første forsøk, si!

Det jeg derimot gleder meg til er at sviblene visner. Jeg har nemlig dratt de inn i bøtter og spann i år, og gjett hvem som ikke tåler svibler daaa?! Haha, men fint skar’re værra.