Et levende mareritt

Den siste tiden har vært som et mareritt, og en berg og dalebane som aldri tar slutt.
Hodet mitt har vært et eneste kaos, og det er vel egentlig det enda.
Hver gang jeg har trodd at ting ikke kan bli verre, er det nettopp det de ble. Stresset har ikke bare gjort meg psykisk syk, men også fysisk. Stress og MS er en dårlig kombinasjon.
Jeg ble involvert i ett liv jeg ikke vil leve i, et liv som dreier seg om alt jeg er imot.. Hvorfor ikke bare stikke fra det tenker du kanskje nå, men det er ikke så forbanna enkelt når alle disse følelsene er involvert, og div andre ting som gjør at man rett og slett må fortsette. Følelser kommer så fort og så plutselig, at før du vet ordet av det sitter du så fint i det at du ser ingen utvei, du kommer til å bekymre deg enten du er der for personen eller ikke.
Til slutt tar sinnet overhånd og det eneste valget du ser er veien ut. Sannheten kommer slengt etter deg, og det eneste du ønsker er å våkne opp fra verdens verste drøm.
Men takket være støtte fra de beste av de beste kan jeg endelig puste igjen!

Vær forsiktig med hvem dere involverer dere med..

5 thoughts on “Et levende mareritt

  1. :( Håper at ting er bedre for deg nå!

    Har selv hatt personer i livet som bare fører med seg negativitet – det er befriende å være uten de i dag :)

    Klem fra meg! :)

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>