Hvem tar seg av alt det andre?

 

Jeg har vel kanskje ikke vært helt klar her med hvorfor ting har vært som de har den siste siden.
Jeg har vært i et avklaringskurs igjennom nav, som vil si jeg må være ute i jobb for å få helsesituasjonen/arbeidsevnen vurdert. Jeg jobbet mandag til fredag. De første fire ukene skulle jeg være der 80%, noe jeg ikke har klart en eneste dag. Den siste perioden var jeg der i 50%, som er det samme som jeg klarte gjennomføre de første 4 ukene. Egentlig skulle jeg vært der enda lenger, men da jeg ble innlagt på sykehuset, med nok en kortisonkur ble kursperioden min avsluttet.
Det som er mitt problem er at jeg fungerer jo på jobb, jeg gjør det jeg skal. Men jeg går hjem, legger meg, står opp på kvelden, ser et par tv serier, før jeg legger meg igjen. Hver eneste dag.

Hva får jeg gjort hjemme? Ingenting. Har jeg energi til sosialisering med venner? Nei.
For hvem tar egentlig seg av alt det her hjemme, det som dere andre tar for gitt at dere klarer å gjøre. Hvem lager mat til meg? For nei, jeg orker ikke engang det. Ikke er jeg lite brannfarlig når jeg er så sliten heller akkurat. Hvem tar klesvasken, hvem tar oppvasken? Hvem sørger for at det ikke ser ut som en tornado har vært i leiligheten? Jo det skal jeg fortelle dere. Ingen. Jeg er så lei av å komme hjem til en leilighet som ikke ser ut hver eneste dag. Være nødt til å sove bort den tiden jeg har hjemme, bruke helgene på å rydde. Ikke engang ha nok energi til å ta med katten ut på en luftetur i hagen.
Det er så mange av dere som ikke klarer å se slike ting, og jeg blir så fryktelig sliten av det. Jeg ønsker ingen av dere å være i samme situasjon som meg, men fy faen hvor deilig det hadde vært om dere kunne gått en uke i mine sko. Kanskje dere kunne forstått meg litt bedre..


image

2 thoughts on “Hvem tar seg av alt det andre?

Leave a Reply

Your email address will not be published.