Preikestolen

Å gå preikestolen er noe jeg har drømt om siden jeg som barn stod nede på dekk på ferjen inn til Lysebotn.
Jeg har alltid drømt om å dra tilbake til lysebotn, lysefjorden, men at jeg skulle finne på å faktisk gå preikestolen, det hadde jeg ikke trodd. Jeg har faktisk mast så mye om dette stedet at mamma ikke engang var i tvil om hvor jeg var da hun ikke hørte noe fra meg før langt utpå denne dagen. Hun fikk selvfølgelig ikke vite det før vi var på vei ned, ville jo ikke gi henne hjerteinfarkt heller..
M vokste opp her, på noe jeg ser som et av verdens fineste steder. Og hun husker det ikke engang, skam. Haha. Så vi var selvsagt på besøk mange runder.

Dette var faktisk hovedmålet med turen, og det var som dere kanskje allerede har skjønt mitt forslag.
Men at terrenget opp dit skulle være så jævelig, det hadde jeg ikke trodd. Og ikke en gang, men sikkert 20 ganger spurte jeg meg selv på vei opp hva f* jeg tenkte med som ville dette. For meg er det nemlig slik at er det snakk om et så ulendt terreng må jeg ha full fokus 100%  av tiden, for ellers ligger jeg rett ut. Dette har vel med MS’n å gjøre, jeg kan rett og slett ikke miste fokus om jeg vil holde meg på beina. Så denne turen var vanvittig mye mer slitsom enn jeg hadde trodd.
Men med min stahet og trass, var det ikke aktuelt å gi opp. Jeg skulle opp, koste hva det ville koste, jeg gir da ikke opp halvveis!

Så her kommer noen tips til dere andre som har tenkt til å være villmenn og gå opp;
– Godt fottøy, sier seg selv
– Husk å gå på toalettet først, vi trodde nemlig at det fantes et oppå sletten. Men takket være svetten        som fordrev det overlevde jeg.
– Gå litt utpå dagen. Vi var som alltid sent ute, og kom til toppen rundt halv fire, og da møtte vi de største mengder på vei ned. Da vi selv var på vei ned var det utrolig deilig for det var nesten ikke et menneske å se i perioder, og de som var på vei opp var lokale som bruker dette som treningsløype.

Til tross for at dette var hardt angrer jeg ikke. Det var absolutt verdt det!
wpid-fotor_143817241266886.jpgwpid-fotor_14381725267194.jpgwpid-fotor_143817246593486.jpgwpid-fotor_143817375800075.jpgwpid-fotor_143817258807546.jpgwpid-fotor_143817264848371.jpgwpid-fotor_143817270146021.jpgwpid-fotor_143817286407294.jpgwpid-fotor_143817309236195.jpgwpid-fotor_143817326005546.jpgwpid-fotor_143817320127021.jpgwpid-fotor_143817339185349.jpgwpid-fotor_143817370520598.jpgwpid-fotor_143817281553625.jpg

17 thoughts on “Preikestolen

  1. En flott tur kan jeg tenke meg. Kunne godt tenkt meg å gå opp dit, bare jeg slapp å gå ut å selve Preikestolen. Får vondt i magen bare av å se på bildene av dem som sitter på kanten der.

    • Sv: Ja, det er jeg enig med deg i. Vi satt litt lenger inn på preikestolen, ga mannen forbud for å bevege seg ut mot kanten. Skal si vi fikk litt hakeslepp av et utenlandsk par som la datteren sin der, og gikk rundt for å ta bilde!

  2. Norge er rett og slett et fantastisk land. Så utrolig fine bilder du har tatt. Kunne selv tenkt meg å gå prekestolen, er bare det å få gjort det :) Håper du får en super helg :)

  3. WOW! Har alltid hatt lyst til å gå opp til prekestolen selv, det er liksom et av verdens undre syntes jeg og ligger i Norge så det er jo bare et must å være på prekestolen en gang i livet. Kjempe flotte bilder og er grønn av misunnelse.

    • Ja, takk og lov for det. Prøvde å sjekke været litt på forhånd om når på dagen vi burde gå opp. Må være fryktelig kjipt å komme opp til tåke! :)

Leave a Reply

Your email address will not be published.