La Botticella

Etter mye banning opp ned av google maps, som allerede var hverdagskost her nede, fant vi frem til La Botticella. Dessverre var de stengt, men vi fikk vite at de åpnet kl 19.00, og vi var der allerede 14.00. Jeg nektet tanken på å la denne opplevelsen gå fra meg, så vi fant oss en restaurant ikke så langt unna, tok en snack, og flyttet middagen til senere på kvelden, for hit måtte jeg jo. 

Da klokken var rundt 19 tuslet vi opp igjen. Jeg var litt nervøs for at vi ikke fikk bord, for det jeg hadde lest på forhånd tilsa at reservasjoner var nødvendig, da dette var en bitteliten plass.
Denne restauranten ble anbefalt av reisende som har vært i Roma utallige ganger, og hvor de er innom, hver tur. Dette var ikke en turistfelle som flere av de andre, da den var mye mer bortgjemt i en bakgate, hvor klesvasken hang over veien.
Flaks hadde vi, og fikk jammen meg bord. Og det at restauranten var liten var virkelig ikke å overdrive. Vi satt på en måte på langbord med naboen, men heldigvis hadde vi alt vært her såpass mange dager at den intimgrensen vår var for lengst brutt. For en opplevelse, for en mat!
Bak oss satt en hel storfamilie på langbord, sammen med en av arbeiderne i restauranten, og spiste en høylytt middag. Autentisk italia sa du? Ahh, dette stedet var så verdt tipset, at jeg bare må tipse videre. Ever in rome? Spis på La Botticella!
Det eneste som gjorde at denne tiramisuen ikke ble nr 1, var at den ble slått på målstreken av sjokokade bitene i Di Rienzo sin. Så denne var også helt fabelaktig!
Da vi betalte fikk vi faktisk med restaurantens egen vin hjem, som en gave. Denne skal definitivt prøves en dag, for den måtte jo bli med hjem i kofferten.
Jeg var så mett etter denne opplevelsen, til tross for at jeg fikk med doggybag hjem, for det var sånne mengder, at jeg trodde jeg skulle kaste opp det flere runder det neste døgnet, haha. 

Leave a Reply

Your email address will not be published.