09/29/13

Snørra

I dag har jeg feiret bursdagen med familien. Jeg har løpt rundt her, siden jeg fikk ut veneflonen på torsdag, bakt og ordnet. Høres sikkert ikke noe hyggelig ut å si at jeg faktisk gledet meg til feiringen var over. Jeg er helt tett, forkjølelsen har tatt meg. Kortison = dårlig immunsystem og høst? Dømt til å skje.
Jeg har ikke engang ord for hvor deilig det var å dra av seg finstasen, og hoppe i joggingsen nå. Formen er så nede om dagen at jeg sovner nesten før hodet treffer puta. Måtte forsåvidt ta en liten tur i sengen under selskapet i sted også, alt gikk bare rundt. Vært dårlig timing med både jobb, kortisonkur og forkjølelse oppi denne bursdagsmnd for å si det sånn.
Sykehuset har nå iallefall sykemeldt meg en ukes tid til. Så jeg kan få litt ro. Det trengs.

SONY DSC

09/26/13

Så sitter vi her igjen da..

Akkurat nå sitter jeg her med veneflonen i hånden nok en gang. Ja, det skjedde igjen. Nytt atakk, følelseforstyrrelser på hele venstre side. Til og med ansikt. Ikke kribling, bare rett og slett borte. Og et syn som driver å tuller nok en gang.
Akkurat nå sitter jeg med siste dose solu-medrol, kortison, tilkoblet for siste runde, denne gang. Må vel si jeg teller ned minutter til denne jævelen skal ut av hånden min. Meget dårlig plassering av den denne gangen. Passer jo flott når jeg skal ha selskap her på søndag, får jo ikke gjort en shit. Men det skal nok gå på et vis det og tenker jeg.

image

image

image

09/20/13

Det brenner

Ting går ikke så bra om dagen. Jeg har gått fra sliten til for sliten.
Forrige fredag havnet jeg på legevakten med kramper. Da hadde jeg allerede mistet følelsen i området rundt venstre hofte. Etter krampene spredde det seg nedover i venstre ben. Og nå har det tydeligvis tatt over hele ryggen min og.
Det brenner, det svir, det er følelsesløst.. Det er som om noen har pakket inn den venstre siden min, i mange varmeflasker. Så jeg har nå prøvd å ta en rolig uke, så får vi se om det hjelper. Det må det, for det er nok å gjøre her neste uke. Ønsker meg selv lykke til ;)
image

09/15/13

For ung

For ung til å sove så mye.

For ung til å ikke gjøre noe.

For ung til å få passende smertestillende.

For ung til å være så syk.

For ung til å være fanget i en skrøpelig kropp.

09/3/13

Tornerose

Helgen ble brukt til å slappe av igjen. Eneste livet jeg har om dagen, jobb, søvn, mat, søvn.
Unntatt søndag, da startet nemlig september mnd, og min families store bursdagsmnd.
Kroppen protesterer veldig om dagen. Hele venstre side er betent. Jeg har vel knasket mer smertestillende den siste uken, enn jeg har gjort det siste halve året.
Så i dag ble jeg bare nødt til å bli hjemme fra jobb, og følte meg endelig litt menneskelig da jeg våknet opp i (ettermid)dag. Men så har det blitt noen timer i drømmeland det siste døgnet og, avbrutt av noen pauser med lie to me, på skjermen, og tyggis pus på fanget.

Jeg har til og med holdt det jeg har lovet, men ikke holdt, i en mnds tid i kveld. Nemlig tatt med Luna på en luftetur i hagen.
Nå er det bare litt tv titting, Asbjørn Brekke as I write, så er det på tide å finne sengen. Tilbake til min ikke så altfor flotte hverdag igjen i morgen. Jeg.gleder.meg.til.helg

image

image

image

08/24/13

Slapp helg

Jeg går på kurs hver dag, mandag til fredag, så denne helgen er nødt til å brukes til å slappe av.
Og til å rydde opp det rotet jeg har laget denne uken. Jeg drar på kurs, kommer hjem, kaster opp, og legger meg. Litt av en hverdag. Men må man så må man.
image

06/21/13

De dagene

Bloggmotivasjon = null. Vet ikke engang hvordan jeg skal starte dette innlegget. Det er så vanskelig å dra seg selv opp av sengen om dagen, og det kreves selvsagt kaffe for å komme seg igjennom dagen. Synet er enda ikke 100%. Det kommer og går. Heldigvis er følelsen tilbake i arm og ben. De forferdelige øyeblikkene av følelsesløshet er også vekk, takk og pris. Plutselig mistet jeg nemlig kontrollen over de, og de føltes rett og slett bedøvet ut. Gelèbein. Jeg har vært så sliten, at kroppen til tider har begynt å skjelve.
Dagene består av sol, Harry Hole, surre bort resten, sove. Akkurat nå føles det ut som en forkjølelse sniker seg på og. Blæ.
Men, det er jo kjekt det og ;)
wpid-20130421_205413.jpg

06/10/13

Snart meg selv igjen, håper jeg

Herregud, jeg hadde glemt hvordan man blir av denne kortisonen. Holy crap, for en berg og dalbane tur. Det ene sekundet ler jeg, det neste kaster jeg ting rundt meg, og hater alle uten grunn. Haha, uff.
Husker første gang, da jeg faktisk holdt på å dytte en dame ut i veien. Bare fordi hun gikk for tregt for meg. Galskap!
Føler endelig ting går litt bedre i kveld, så vi får satse på det fortsetter samme vei i morgen.

Tidligere kortison kurer har gitt meg masse energi, jeg har ommøblert og ryddet som aldri før. Men, ikke denne gangen. Jeg har vært helt i koma land. Verden rundt meg har bare snurret rundt, og sengen har vært min beste venn.
Jeg som aldri slukner før alt er i orden, har nå bare lagt meg rett ned og bang, snork. Har hatt to ettermiddags hviler om dagen, det er jo helt umenneskelig. Gå rundt i koma, med synet på halv tolv, og alt rundt deg bare flyter.
Nei, synet mitt er enda ikke bra. Og kroppen er verre enn noen gang. Spasmer, kramper, og ikke minst følelsesløshet. Akkurat nå er følelsen i høyre arm delvis borte. Ikke kribling, bare helt vekk. Beina mine er også så som så. Og nå orker jeg ikke mer. Jeg har sovet mer enn tornerose iløpet av den siste uken, jeg vil bli frisk, NÅ!
Ikke kan jeg jo se på tv, ikke kan jeg lese bøkene mine, eller bladene mine.. Alt krever jo et syn som fungerer. Sliten i hodet, og lei.
Tusen takk for alle de oppmuntrende kommentarene deres forresten :) wpid-20130609_115040.jpg

06/9/13

Sykehus dag #3

Siste dag. Passet på å dra ned tidlig nok en gang. Fortest mulig ute igjen! 
image
Ikke nok med at jeg nå skulle betale for behandlingen (frikort allerede forrige mnd, takk gud!), men nå har de også sperret internetten på sykehuset igjen. Men.. så kom jeg på, jeg har jo smart tlf jeg, med høy internettkvote. Så nå har jeg neimen lært meg å bruke den og gitt. Funket flott det.

image
Månetrynet! Se hvor rød jeg er. Kortisonen. Jeg kan ikke være i solen de første dagene for å si det sånn, haha.

wpid-SAM_1046.JPG

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Feiret endt kur, med sushi. Yum!

Nå er jeg ferdig for denne gang. Og forhåpentligvis laaang tid til neste. Så nå er det bare å vente, mens man krysser armer og ben for at kuren fungerer, så jeg kan se normalt igjen. Følelsen jeg startet å miste i nakken er ihvertfall heldigvis på vei tilbake igjen alt.

06/8/13

Sykehus dag #2

Dro ned tidlig, for å slippe tidlig ut igjen. Men neida.. 20 min før bussen gikk ringte de og spurte om jeg rakk å være nede innen en halvtime for å ta MR. Nei..

image
Koblet opp til kortison kuren igjen. Den ble ferdig allerede kl. 12.00, og jeg fikk ny MR time halv to. Lang tid å vente, når man vet man kunne dratt hjem..

image
Men i stedet gikk jeg over gangen, for å besøke en venninne som var innlagt der. Good timing da. Hadde man noe å finne på den ene og halve timen. Jeg hadde til og med husket å pakke med treningsbh til MR’n denne gangen. Funket bra.

image
Klar for å dopes ned før man forsvinner inn i den bråkete, trange(!!!!) trommelen.
Den trengte jeg for å si det sånn. Ble liggende inni der i en time og et kvarter. Herremin. Hodepine, kokvarm, og ligge inne i den bråkete ristemaskinen der. Skal love dere jeg var glad når jeg kom ut igjen ja..