Kopp Pepperkakehus

Hei, der inne i den 12 dagen i året 2020. Den siste uken har virkelig flydd fort, til tross for at “ingenting” har stått på skjemaet. Nyttårsforsettet i år har vært enkelt, mer tid til meg selv, og mindre stress.
Jeg kjente så hardt på det denne førjulstiden, at nå er det nok. Nok av å være ute i siste liten, nok av å stresse for å få alt perfekt, nok bare rett og slett nok. Om de kommende årene skal gå nogelunde knirkefritt er jeg nødt til å sette ned tempoet, og tenke på helsa. Kroppen begynte å stritte imot allerede tidlig i desember, og følelsen i beina mine har kommet og gått som den vil. Noen dager før julaften måtte jeg bare kaste inn håndkle. Drit i alle planer, fysioterapi ble avlyst, og resten av det gjenstående ble som det ble, men det ble ble jul i år og. Etter noen dager i senga og badekaret så var kroppen oppe å nikket igjen.
Det funker ikke å ha MS, og ikke ha struktur i hverdagen, det går bare ikke. Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe særlig om dette, og det er flere grunner til det. Først og fremst prøver jeg å ignorere det i hverdagen (så langt det går), hverdagslivet er vanskelig det er ikke til å stikke under en stol, men i stedet for å fokusere på det blir det så mye bedre av å fokusere på det positive. For jeg har det bra, jeg har bare veldig mange hensyn jeg må ta, men det funker. Det dundrer og går bedre enn før, og jeg føler til tross for noen glipp her og der, at jeg har mer taket på sykdommen enn før. Men i 2020, da skal jeg bli enda flinkere til å passe på meg selv.

Dette innlegget ble langt, og absolutt ikke hva jeg hadde planer om at det skulle bli, men innimellom er det greit å la fingrene gå når de først har noe på hjertet.
Her er et av prosjektene som bare ikke kom med i all stria, men vi nyter godt av de nå etter jul også.

Leave a Reply

Your email address will not be published.