En tung påske

Hei og hopp.
La oss bare hoppe rett i det med en gang.. Kaninene hopper ikke lenger rundt her hjemme, men i himmelen. Påsken startet ekstra tungt her i år, da ikke bare en av kaninene ble syke, men begge. Ikke samtidig, men etter hverandre, noe som gjør det hele enda mer mystisk. Da en startet å henge med hodet var nr 2 i knall form, og dagen etter var nr 2 plutselig verre enn den første. Jeg hev meg selvsagt på telefonen til vakthavende veterinær, uten å bli tatt seriøst. Når det fremkommer som mer viktig hva kostnaden for en time utenom åpningstid er, enn å ønske velkommen til å få sett på kaninen, er det åpenbart ikke bare hos eiere at kanin er et fryktelig misforstått dyr.
Og jeg hadde rett, kaninene kunne ikke vente. Så da jeg endelig kom frem til en seriøs aktør, var det for sent. Om det hadde hjulpet med behandling tidligere eller ei er jo ikke godt å si, men det hadde vært godt å ha muligheten når man ønsker det. Har man ikke økonomien til å få et sykt dyr, bør man jo ikke skaffe seg det i utgangspunktet..
Hvorfor kaninene ble syke aner vi fremdeles ikke. Sprett døde iløpet av morgenen etter behandling, og trampe døde hos veterinær bare timer senere. De hadde ingen endring i kosthold, eller tilgang til noe farlig. Teoriene er mange, men det spiller jo ingen rolle når man uansett ikke kan få de tilbake.
Ord kan ikke engang beskrive hvor stille og spøkelsesaktig huset har føltes siden. Jeg venter fremdeles å høre lyden av de små rakkerfantene som løper opp og ned trappene for å få oppmerksomhet. Det er helt tussete hvor knyttet man kan bli til noen kaniner, bare iløpet av noen uker, men gosh.. det ble virkelig tungt å håndtere.

Leave a Reply

Your email address will not be published.